Hvordan oppfyller svart te internasjonale mattrygghetsstandarder?

Etterlevelse av begrensninger for pesticidrester: MRL-verdier og sikkerhet for svart te

Globale MRL-referanseverdier for svart te: Samordning med FDA, EFSA og Codex Alimentarius

Mattrygghetsmyndigheter over hele verden fastsetter maksimale rester av plantevernmidler (MRL-er) for svart te, selv om det er ganske store forskjeller mellom dem. Se på tre store aktører: USAs FDA, Den europeiske mattrygghetsmyndigheten (EFSA) og den globale Codex Alimentarius-kommisjonen. Hver av dem har sin egen tilnærming til regulering av plantevernmidler i teprodukter. Codex dekker 31 ulike plantevernmidler, mens EU går langt videre med over 800 spesifikke grenseverdier for forbindelser. Mange av disse EU-standardene er faktisk mye strengere enn både Codex-riktlinjene og USAs regelverk, spesielt når det gjelder visse kjemikalier som neonicotinoider og organofosfater som klorpyrifos. Når det ikke er satt en spesifikk grenseverdi for et bestemt plantevernmidler i te, faller de fleste steder tilbake på en standardgrenseverdi på 0,005 mg per kg. Dette skaper reelle problemer for eksportører, siden en sending som oppfyller alle kravene i ett land kan bli avvist helt andre steder. Derfor følger smarte bedrifter ikke bare de letteste reglene, men sikrer i stedet at deres tester samsvarer med hver enkelt målmarkeds krav. Å samarbeide med akkrediterte laboratorier som oppfyller ISO/IEC 17025-standardene hjelper til å unngå frustrerende situasjoner der sendinger står fast ved tollen eller, enda verre, blir avvist helt.

De mest brukt ulovlige pesticidene i svart te – chlorpyrifos, bifenthrin og reguleringens virkninger

Når det gjelder import av svart te, viser klorpyrifos og bifenthrin seg stadig som de viktigste problemstoffene blant forbudte pesticider. Klorpyrifos ble faktisk forbudt i hele Europa allerede i 2020, selv om mange teproduserende land fortsatt tillater bruken av dette stoffet. Dette har ført til at omtrent 23 % av avviste tepartier ved EU-grensene ble avvist bare i fjor. Bifenthrin er et annat problemstoff, som overskred maksimalt tillatte nivåer i ca. 15 % av alle testede prøver. Hvorfor? Fordi dette spesifikke pesticidet forblir i miljøet og ikke brytes ned lett ved varmeeksponering under de lange tørke- og fermenteringsprosessene som tebladene gjennomgår. Straffene for slike brudd er både alvorlige og raskt påført. Tebatcher som ikke oppfyller kravene enten ødelegges eller sendes tilbake til sitt opprinnelsesland. Enda verre: Nylig ble det gjennomført en omfattende tilbakeroping av nesten én million enheter i USA på grunn av forurensning med klorpyrifos. Leverandører som gjentatte ganger ikke består inspeksjoner kan risikere å havne på overvåkningslister som vedlikeholdes av europeiske myndigheter, eller få innført importrestriksjoner fra amerikanske regulatorer. Selv om sporing av pesticidrester gjennom hele verdikjeden – fra gårder og gjennom bearbeiding – fortsatt er vår beste forsvarsmekanisme mot disse problemene, er det ikke alltid like enkelt å implementere slik omfattende overvåking i praksis.

Tungmetaller og mikrobiell sikkerhet i svart te-forsyningskjeder

Grenseverdier for bly, kadmium og arsen: ISO 17025-konform testing for eksportører av svart te

Sort te tender å ta opp tungmetaller som bly, kadmium og arsen, hovedsakelig gjennom jorda der den vokser og også fra forurensning i luften vi puster inn. Disse metallene kan være ganske skadelige for vår helse over tid. Det er strengt begrensninger satt for hvor mye av disse metallene som må være i tørkede teblader. For eksempel må blyinnholdet ikke overstige 0,5 deler per million (ppm), kadmium må holde seg under 0,1 ppm, mens arsen er begrenset til ca. 1,0 ppm. Den europeiske unionen, USAs Food and Drug Administration (FDA) og Japans helseministerium har alle regler om dette. Laboratorier som er akkreditert i henhold til ISO/IEC 17025-standarder utfører vanligvis tester som kalles atomabsorpsjonsspektroskopi eller induktivt koblet plasma-massespektrometri for å få nøyaktige målinger. Noe interessant skjer også med årstidene. Ifølge forskning publisert i Food Safety Journal i fjor tok te som ble plukket om sommeren opp ca. 23 % mer kadmium enn te som ble høstet om våren. Det betyr at prøvetakingsprogrammer må ta hensyn til årstidsavhengighet når prøver samles inn. God testresultatkvalitet starter med riktige prøvetakningsteknikker for hele partier og sikrer at det ikke oppstår ekstra kontaminering under frakt eller lagring.

Styring av mikrobiell risiko: Totalt plateantall, koliforme bakterier og patogenkontroll i svart te-prosessering

Hovedkilden til mikrobiologiske problemer i svart te er det som skjer etter høstingen, spesielt under de trinnene der tebladene visnes, rulles og tørkes naturlig. Disse prosessene skaper forhold der bakterier vokser godt, siden det er mye fuktighet og varme til stede. Teprodusenter må nøye overvåke flere sentrale områder. De må holde det totale antallet bakteriekolonier under 10 000 per gram produkt. Det må ikke forekomme noen spor av koliforme bakterier, siden disse ofte indikerer mulig fækal forurensning. Og det er absolutt ingen plass for farlige mikrober som Salmonella eller E. coli. For å håndtere disse problemene effektivt bruker mange fabrikker dampbehandling av tørkede blader, overvåker nøye fuktighetsnivåene slik at de holder seg under 5 %, og sikrer at fermenteringen når minst 70 grader Celsius for å drepe varmeelskende bakterier. Når anleggene implementerer riktige HACCP-prosedyrer – med særlig fokus på områder som transportbåndforbindelser og pakkestasjoner – samt regelmessig testing av maskinoverflater, kan de redusere oppbyggingen av biofilm med nesten 90 %. Dette gjør en stor forskjell for kvalitetskontrollen som helhet.

Reguleringsrammeverk som styrer sikkerheten til svart te på viktige markeder

Teaprodusenter som arbeider med svart te står overfor et komplekst nettverk av reguleringer på alle nivåer – fra globalt til lokalt. På det internasjonale nivået fastsetter organisasjoner som Codex grunnleggende standarder for pesticider og forurensende stoffer. Samtidig utarbetar ISO detaljerte spesifikasjoner for prøvetakningsprosedyrer og kvalitetskontrollsystemer, blant annat sin ISO 22000-standard. FAO spiller også en rolle ved å hjelpe med å bygge opp kompetanse i teavlende regioner over hele verden. På regionalt plan er EU-reguleringene særlig strenge når det gjelder rester av pesticider i henhold til forordning 396/2005 og grenseverdier for tungmetaller i henhold til forordning 1881/2006. På den andre siden av Atlanterhavet bruker amerikanske myndigheter loven om mat, legemidler og kosmetiske produkter (Federal Food, Drug, and Cosmetic Act) samt ulike importvarsler for å overvåke hva som kommer inn i landet. De største teproduserende landene har også hver sin egen tilnærming. Indias FSSAI, Kenyas KEBS, Sri Lankas SLSI og Kinas GB-standarder setter alle spesifikke regler for jordbrukspraksis, renlighet i fabrikker og sporing av produkter gjennom hele verdikjeden. Det finnes også frivillige sertifiseringsprogrammer som bør nevnes. Organisk sertifisering følger ulike retningslinjer avhengig av om det gjelder EU-forordning 2018/848 eller USDA NOP-standardene. Fair Trade-sertifisering inkluderer ytterligare etiske hensyn og sikrer samtidig at tredjeparter faktisk kontrollerer disse påstandene mot virkeligheten gjennom hele produksjonsprosessen.

Forebyggende beste praksis: GAP og GMP for konsekvent overholdelse av krav til svart te

Fra felt til endelig emballasje: Hvordan integrert GAP-GMP reduserer risikoen for forurensning i svart te

Å kombinere gode landbrukspraksiser (GAP) med gode fremstillingspraksiser (GMP) skaper sannsynligvis den beste forsvarsmekanismen mot sikkerhetsproblemer i produksjonen av svart te. GAP tar for seg problemer som oppstår tidlig i jordbruket – for eksempel uriktig bruk av pesticider, akkumulering av tungmetaller i jorda og forurenset vannforsyning. Landbrukere takler disse ved å velge vitenskapelig testede agrokjemikalier, etablere buffersoner rundt fabrikker og sjekke jordkvaliteten før de overhodet begynner å plante avlinger. På fremstillingsiden fokuserer GMP på å holde alt rent under prosesseringen. Dette innebærer å følge strenge rengjøringsregler, kontrollere både temperatur og fuktighet under tørking av bladene, overvåke risikoen for allergener og uønskede stoffer som kommer inn i produktet, samt sikre at arbeidstakerne kjenner til riktige hygieneprosedyrer. Bedrifter som anvender begge systemene gjennom hele sin virksomhet – fra plantesett til pakket ferdigvare – opplever færre problemer med reguleringer enn bedrifter som ikke gjør det. Bransjeauditter viser at etterlevelsen øker med omtrent 30 % når disse praksisene følges korrekt. Bedre sporing av hvor produktene kommer fra hjelper bedrifter til å reagere raskere dersom noe går galt. I tillegg gir det dem et godt uttrykk overfor myndighetsinspektører og butikkinnkjøpere, noe som transformerer det som en gang var bare en annen kostnad til noe som faktisk gir bedriftene en konkurransfordel på markedet.